Julebrev fra Skades veg 2

En fokusert artikkelforfatter i gang med gaveoppakkingen julaften 1981 – godt assistert av pappa Norvald Macedo. Edderkoppmønsteret kommer trolig fra den tårnlignende engangsblitsen på kameraet

Pappa hadde startet eget trykkeri og sto med sneipen i munnvika. Mamma var ferdig med nattskiftet i Trønder-Avisa og sto bak kameraet. Både seksåringen og stua var kledt opp i fløyelsbrunt og rødt. Det var jul i Skades veg 02.

Lille julaften i 1981 sto hele Norge stille i fem minutter. Det ble stilt fra radiosendingene fra NRK og all offentlig kommunikasjon ble stanset.

Anført av regjeringen og statsadministrasjonen ble virksomheten på de fleste av landets arbeidsplasser innstilt i det som var en taus og verdig markering av Norges støtte til det polske folk. Stillheten var også for å vise forakt for det polske militærdiktaturet som statsminister Kåre Willoch karakteriserte som «et umenneskelig system».

Fagforeningsleder i husarrest

LO og fagbevegelsen krevde at den militære unntakstilstanden i Polen måtte opphøre og at faglige rettigheter til arbeiderne måtte gjeninnføres. Bakgrunnen var at den kommunistiske ledelsen Polen hadde legalisert frie fagbevegelser i 1980.

Fagforeningen Solidaritet med Lech Walesa fikk 10 millioner medlemmer før kommunistene mente at nok fikk være nok. Statsminister Wojciech Jaruzelski erklærte krigstilstand i Polen og sendte Walesa i «husarrest». Det ble opprettet provisoriske interneringsleire uten ly hvor opp mot 100.000 polske fanger levde med for lite mat og i utilstrekkelige klær.

Skogsjefen var rystet

Pave Johannes Paul ba for sitt hardt prøvede polske folk og ga Solidaritet-leder Lech Walesa sin moralske støtte.

I Ogndal var derimot skogsjef Nils Christian Hagen rystet. Det hadde aldri før blitt stjålet så mange juletre som i 1981. Faktisk var det så ille at enkelte plantefelt var blitt glisne. Og det var en klar tendens til at juletrekjeltringene foretrakk furutrær framfor grantrær. Dermed fikk plantefeltene enda større skade, mente skogsjefen. Jeg kan nesten garantere at vårt juletre var fra juletreselgerne på torget – eller i verste fall – fra strømlinje-traseen som gikk over Asphaug i Sør-Beitstad.  

Tilstanden var kaotisk i Skades veg to også, men det var av helt andre årsaker. For hva annet kan man egentlig forvente av et (da) enebarn på seks år med enorme forventninger. Og ventetiden var fryktelig lang i 1981.

Kvelden før kvelden

Ingrid Espelid Hovig briljerte på NRK med «Kvelden før kvelden» sammen med Kari Sørby, Pål Bang Hansen og Stein-Roger Bull. 1981 var den andre gangen statskanalen forsøkte seg med et lille-julaften-program som hadde som skulle «komme å gå som man vil gjennom hele programmet, uten at man mister tråden av den grunn».

Det var innsalget sitt det, tenker jeg. Men TV-titterne hadde ikke andre valg en NRK i TV-ruta og «Kvelden før kvelden» hadde et slags potensiale. Sjåarane kunne ringe inn spørsmål om ribba, og tradisjonen med «Karl-Bertil Jonnsons julaften» ble for alvor sparket i gang. Den svenske filmen fra 1975 hadde riktig nok blitt vist i NRK i 1977, men i 1981 havnet den for alvor inn i NRKs julestrøm

TV-programmet julaften var kjedelig og helt uten Disneyfigurer. «Kom skal vi lese», «Trim for eldre» og «Vi synger om julen» ble utover dagen heldigvis avlastet av Titten Tei Andre von Drei, Birgit Strøm, Rolf Kirkvaag og Stein Wien i «Før julen ringes inn». Så var det klart for høydepunktet; Skomakergata med Skomaker Andersen. Hvis du ikke husker det, kan jeg røpe at Jørgen fikk småsko av skomakeren på julaften. Etter at skomaker Andersen hadde ønsket god jul, var det klart for amerikansk matine. Men pakkeåpningen nærmet seg med stormskritt.

Sulten morfar

Ingen spiste så mye mat som morfar på julaften. Jeg tror fortsatt han spiste ekstra langsomt og ekstra mye fordi jeg hoppet rundt og ba ham gire om gaffelen. Og i tillegg måtte bordet ryddes før gavene kunne åpnes. Jeg tipper vi spiste ribbe, men har egentlig ikke peiling. Mens morfar tok seg god tid og koste seg med maten, var sånt totalt uinteressant for min del. Målet var i siktet, og siktet var innstilt på haugen med gaver.

I 1981 var det Playmobil og Lego som sto øverst på ønskelisten. Førstnevntes legendariske piratskip hadde alt en seksåring kunne ønske seg. Litt bygging og mye løse deler. Kister med gull, kanoner, seil og mannskap med sabel. I tillegg var Starwars-figurene populære, lekebutikken Bade i sentrum hadde egne vegger med både Playmobil, Lego og Starwars – altså flere kvadratmeter med fristelser.

Piratsuksess

Papiret ble nærmest flådd av pakkene. De største og mest spennende først. Jeg husker ett annet år da den største pakken var et par vintersko i semsket skinn. Skoene var godt ment, men de var minst like kjedelige som TV-tilbudet fra NRK.

I 1981 ble det derimot fullklaff; den største pakken kom seilende med piratskipet. Og jeg tror sannelig piratangrepet var planlagt, for det var tilhørende Playmobil-stasj i mange av de andre pakkene også.

Dermed var julen i Skades veg 2 reddet. De ble faktisk mulig å sitte innendørs å pusle med piratskipet hele første juledag.

Andre juledag var det full rulle igjen – og tredje juledag startet rakettsalget.